Sjørøvertokt med Den Sorte Dame. Forsidefoto: Nisseliten
Snehvit og de syv dvergene har mønstret på Den Sorte Dame, og seiler nå under Kaptein Sabeltanns kommando. Ryktene vil ha det til at diamantgruven til dvergene gikk tom, og at de - i desperasjon etter å mette Snehvits gulltørst - takket ja til et tilbud om 40 % av byttet.
I byen samlet folk seg i borgen for å se på den flotte seilskuten som ankret opp ute i bukten. Praten gikk livlig, og enkelte påsto at det var en russisk mangemilliardær som var på ferie og skulle på en privat sightseeing i byen deres.
"Jeg tror jeg kan se huset vårt, hihi", sa Småen. "Ååååå, din akterutseilte landkrabbe!", brølte Kaptein Sabeltann. "Alle mann på rekke! Lad kanonene! La byen få smake min vrede!"
"Hjelp! De skyter!" Innbyggerne i byen sto lamslått da sannheten gikk opp for dem: De hadde akkurat fått besøk av Verdens Verste Sjørøver! Til og med Batman så bekymret ut.
Idet Kaptein Sabeltann skulle til å gi ordre om å gi byen en bredside, landet en slede trukket av reinsdyr på dekket. Ut hoppet en skjeggete, rødkledd mann som spurte om hyre og mumlet noe om sponsorsvikt og finanskrise. Kapteinen sa at han egentlig har nok lubne fyrer med skjegg, men han fristes også av tanken på å være "Kapteinen over nisser og dverger" og lar den nyankomne få bli.
Sjørøverne brølte og trampet, svingte sablene og skjøt med kanonene. R2-D2 plystret og pep på et av sine mange srpåk. Kun Søvnig så ut til å ta hele angrepet med stoisk ro.
"Ja, blir det noe angrep eller?" spurte Sinnataggen. Han var ekstra gretten i dag. Litt fordi han ikke var vant til å spise rotte, men mest fordi han ikke var så sjøsterk som de andre ombord.
"Å, du må ikke mistro master Sabeltann", svarte R2-D2. "Han er sikkert bare litt opptatt. Kanskje Snehvit ikke vil la ham angripe byen før han har vasket ørene sine? Du vet hvordan damer er", sa den kloke roboten.
"Er det noen snille barn her?" spurte Julenissen. Småen og Pinky prøvde å se morske ut, men våget ikke å svare i frykt for at stemmen skulle røpe dem.
I byen hadde kongen samlet sitt råd for å legge en slagplan. "Hva har vi å stille opp med?", spurte han. "Kontrollsjefen har lovet å stille med samtlige lokomotiver", sa Thomas. "Jeg har øksa mi", sa tømmerhuggeren.
"Jeg har en aggresiv katt, og en liten bil med dårlig girkasse", sa Pat. "Brannslanger i massevis", sa Brannmann Sam. "Hammer og sag", sa Byggmester Bob. Kongen så mer og mer bekymret ut, og skjønte at han også denne gangen måtte stole på byens helt - Batman.
"Sabeltann, bring meg gull - NÅ!", brølte Snehvit. "Jeg har ikke blitt med på seiltur for å sole meg. Jeg heter tross alt Snehvit, ikke Solbrun!" Brille kikket bekymret i retning av Snehvit, han var ikke vant til å høre henne så aggressiv.
Med ett ble skuta rystet av en voldsom eksplosjon. I all stillhet hadde Postmann Pat sendt en brevbombedue ut på et kamikazeoppdrag. Pat er ikke kjent for å la sine venner i stikken, han lar post være post og hjelper heller til med å sanke sauer eller stå imot sjørøverangrep.
I ly av eksplosjonen klarte byborgerne å ro ut i lettbåtene. Tømmerhuggeren surret raskt sammen en tømmerflåte, brannvesenet sendte ut redningsdykkerne i gummibåten, Thomas sendte sine venner Elias og Kjapp, mens Batman sto igjen og prøvde å forklare kongen at han ikke kunne fly, han var bare vanvittig god til å hoppe.
Og etter at Ruben hadde vunnet fektekampen mot Kaptein Sabeltann (med litt hjelp fra tømmerhuggeren), løftet Sunniva sjørøverens hode mot himmelen og brølte "Burzum! Mayhem! Immortal! Enslaved! Gorgoroth! Satirycon! Dimmur Borgir!" Men egentlig var hun litt bekymret for at det var Marilyn Mansons hode hun hadde i armene.
