Baksiden av huset når vi flyttet inn. Det samlet seg vann pga dårlig drenering, og det vokste siv og andre vannplanter.
Dette er etter drenering og planting. Rhododendroene er flyttet hit for å trekke til seg litt av vannet (Bjørk fungerer egentlig best til akkurat dette), og for å bryte opp carport-fasaden litt.
Nærbilde av "sumpen" før jeg begynte å grave.
Jeg valgte å legge stein langs carport-muren. Jeg la ned våte aviser under småsteinene for å hindre ugress, og la utover noen steinheller før jeg fylte på med diverse småstein som jeg fant andre steder på tomten.
Grøftegraving er dirty business!
Nederst i grøftekanalen (som har en helling på minst 1:20) prøvde jeg å grave meg ned til steinfylling eller noe annet som kunne lede bort vannet, men fant bare jord. Fra bunnen av dette hullet stakk jeg jernriven ned så langt den kunne komme, uten å finne fast grunn. Altså minst tre meter med jord... Jeg fylte store steiner for å lage en underjordisk "brønn" som kunne samle opp regnvann, og fylte igjen med jord på toppen.
Grøften er 50 cm dyp og ca 30 cm bred (spadebredde). I bunnen ligger det 10 cm med grøftemasse (singel), deretter et drensrør (10 cm diameter tror jeg) med singel på sidene. Over der igjen ligger det ca 20 cm med singel, og så jord på toppen. Grøftemasse heter "8/16", som betyr at småsteinene faller gjennom 16 mm gitter, men ikke gjennom 8 mm. Den er drenerende fordi den ikke kan trampes "hard", og brukes derfor også som hagesingel.
Denne Rhododendronen blomstrer to ganger. Først med rosa blomster i mai, deretter med hvite i august. Den siste heter Vindel og er en klatreplante - kjempeflott!
Her hadde det en gang stått et dissestativ eller noe sånt. Jeg raket opp singelen og spredde den utover singelgangen rundt huset, og fylte på med jord og sådde plen. Gjerdet bak er fjernet, muren knust opp og bærbuskene flyttet til "kjøkkenhjørnet".
Bærbuskene var begravet i gress, ugress, kvister og annet rask. Her måtte det ryddes opp!
Denne kompostbingen var omtrent gratis, jeg fant noen paller i en container utenfor et byggefirma i nærheten. Den samlet opp jord mens jeg holdt på med å jobbe, og ble fjernet når jeg var ferdig med hagen. For å få utnyttet denne jorden bør du sikte den først, da kan du lage deg en såld - en ramme med dobbel hønsenetting som du setter opp over f.eks. trillebåren.
Fontenebedet. Dette "bedet" var dominert av noen grove Gyvel som var brune mesteparten av året, og som la seg ned over plenen og hindret alminnelig ferdsel. Her måtte det ryddes opp! Treet i bakgrunnen har også blitt frisert (formklippet) og noen av de nederste greinene har blitt fjernet for å nekte ugresset rom.
Lillemor er selvfølgelig med på alt som er gøy! Her lager vi fontene i en murerbalje som vi har gravd ned og fylt med stein.
Steinen er hentet i Laksehølen på Søfteland, jeg gikk mange turer opp til bilen med en solid plastkasse. Jeg har faktisk tatt med meg mesteparten av steinene til den nye hagen, jeg er steingal...
Bedet er i tre etasjer, og er beplantet med både stauder og ettårige planter. Blomkarse er en flott bunndekkende plante som er lett å få til, bare så noen frø inne i vinduskarmen i april og så resten ute midt i mai. Til høsten plukker du opp frøene fra bedet (ser ut som små små knuter) og lagrer dem på et tørt sted til neste vår (ikke pakk dem inn i plast).
Og midt i hagen bor en hagenisse. Han passer på planter og dyr, og smiler til alle som kommer forbi. Denne nissen bodde hos oss i tre år før han vandret videre, og vi fikk en ny. Hagenissene vandrer på en fast dag i august hvert år, kanskje det kommer en til deg i år?
Portbedet. Her var det tre store busker som hadde fått vokse seg litt større enn de egentlig burde, og et bed fullt av påskeliljer, valmuer og andre planter i fri dressur. Steintrappen var umulig å bruke pga furubusken.
Her er furubusken halvert, søyletreet fjernet (fy f*en for noen røtter!) og steintrappen er i ferd med å bli bygget opp på nytt.
Jorden er siktet for alle røtter (med såld, omtalt tidligere) og gressfrøene er kommet i jorden. Plen bør såes i begynnelsen av mai eller midten av august, den trives best i 10 grader og regn. Bergensk sommer er altså bra. Fra det begynner å spire må du vanne hver kveld hvis det ikke har vært regn. Sperr av for å unngå trakking.
Nå begynner det å ligne noe! "Bedet" er borte, trappen kan brukes og buskene har fått en fasong og størrelse som var litt bedr e tilpasset plasseringen i hagen.
Portbedet fra en annen vinkel.
Nysådd jord fra en annen vinkel.
Ny plen fra en annen vinkel.
"Rosebedet". Her sto det mange fine planter, bl.a. roser og tulipaner. Men skillet mellom plen og bed var utydelig, og det var mye ugress i bedet.
Dugnadsgjengen er samlet for å rydde og sortere. Steiner der, planterester der, jord der...
Ferdig, dette tok ikke lang tid! Steinene er lagt ned på nytt, for å markere et skille mellom jord og gress. "Hit, men ikke lengre". Det blir litt mer arbeid å klippe gresset, men det får vi tåle.
Alle kantsteinene er funnet i hagen eller ute i naturen - bortsett fra en, som er kjøpt på Nille...
Rosene trivdes godt i det nye bedet. Denne rosebusken reddet vi fra der den vokste inne i et syrintre. Klipp rosebuskene dine i første del av mai, tror du skal klippe dem helt ned så de bare har tre skudd igjen på hver kvist.
"Her skal sandkassen ligge!"
Vi fjernet en gammel betongmur, og lurte på hva vi skulle gjøre med mur og stein. Det ble til en steinfylling / voll mellom samlingsplassen i hagen og veien. Etter hvert som jeg gravde ut hull til sandkassen, la jeg jord over haugen med stein - og fikk en voll med blomster, sydvendt og tett ved området vi brukte mest i hagen.
Sandkassen falt straks i smak hos de små i huset. Laget for rundt en tusenlapp, laftet i imprignerte terrassebord (28mm) og fylt med ett tonn sand. Ett tonn sand er ca. 100 spadetak med bred hagespade.
Margeritter er nydelige blomster, men du må huske på å vanne dem. Vi kjøpte noen små som ikke fikk nok vann, så de visnet. Så fant jeg noen nye i en bosscontainter utenfor en blomsterbutikk en lørdag (de kaster visst hver lørdag for å slippe å vanne i helgen...), og de var mye større og finere - og helt gratis!
Margeritter og Stemor passer fint sammen i krukker, jeg liker også å bruke Tagets.
Dette var fronten av hagen vår, ut mot veien. En hekk som ikke var høy nok til å fungere som hekk, men likevel høy nok til å skjule det pene rosebedet til venstre for dette bildet. Den måtte bort...
Hanefoten hadde fått godt feste i denne delen av hagen, siden vi aldri luket inne i hekken. Hanefot (skvalderkål) kan ha røtter som går en halv meter ned i jorden og er vanskelig å bli kvitt. Jeg bruker aldri gift, og vil heller ikke dekke til med plast og vente et par år (de to vanligste rådene). Jeg sikter jorden og fjerner alle røttene - tungt, men effektivt. Hanefot kan forresten spises, det smaker bedre enn rukola og er helt gratis...
Her er all jorden siktet med såld og planert utover igjen. Gressfrø er sådd og det vannes hver kveld.
Sperrebånd må til for at unger ikke skal trampe ned spirene. Det lille bedet midt i bildet er forresten en dårlig ide, siden det ligge oppå fjellet og dermed tørker lett ut. Det sto noen Primulaer der som ble ganske fort svidd i sommersolen.
Dette er utsikten fra verandaen vår, hentet fra prospektet i 2004.
Dette er samme utsikt da vi solgte i 2008. Syrinen til venstre i bildet er trimmet og holdt nede, en av buskene ved porten er borte (pluss hele bedet), den pistrete busken midt på plenen er fjernet for å gi plass til ballspill og lek, og hekken er spredd utover for å lage grønn vegg mot veien.
Hvorfor har jeg jobbet så mye med hagen? Jo, for å gi mine barn gode uteopplevelser. Her spiser min datter sukkererter, en plante som er glimrende for ungene å plante. To måneder etter at du har puttet frøene i jorden, kan du høste sukkererter. Og du kan så i hele mai og juni. Hva venter du på? Plasser dem i krukker hvis du ikke har en egnet kjøkkenhage.
Steiner og vann er to av elementene i japanske hager. Men mens japanerne pleier å sitte inne og se ut på hagen sin, foretrekker jeg å være ute selv. Det samme gjør min datter.
Ripsbærene begynner å bli modne, her får lillebror hjelp til å spise siden han fortsatt bruker hendene til å gå med...
En god hage er et trivelig sted for plantene og menneskene, men også for gjester. Her var det to ender som kom på besøk, kanskje på grunn av vannlukten fra fontenen og det høye gresset?
Gaak gaak!
Epletreet bar lite frukt første høsten vi bodde der, under 10 små og sure epler ble det. Jeg hang opp et plasteple neste vår, for å motivere treet til å øke produksjonen.
Epletreet er nydelig når det står i blomst!
Hver høst etter at jeg begynte med plasteplet har treet båret enorme mengder store og fine epler. Er det dette som heter grønne fingre? (Men de er fortsatt ganske sure, og brukes helst til eplekake...)
Ungene vil opp og smake på eplene!
Løvetenner er fine blomster, lyser som små soler om våren. Engelskmennene var så glade i løvetenner at de hadde med løvetannfrø når de begynte å kolonisere verden fra 1600-tallet og utover. Og vi belønner denne hardføre planten med tittelen "ugress"... Den kan spises, men bør spises før bladene blir spisse. Knoppene kan stekes i smør, de gule kronbladene kan drysses over salat.
Pinnsvin i hagen er koselig, de tasser rundt om nettene og leter etter mat. Om vinteren bor de i en kvisthaug, derfor bør ikke hagen din være helt rensket og steril hele tiden. Ikke sett ut melk til pinnsvinet, men del gjerne jordbær med det. Ellers spiser de meitemark og andre småkryp.
Der det ikke finnes dyr, kan du jo sette ut noen...
Fuglekasser hører til, siden du kanskje ikke vil ha gamle og råtne trær der fuglene naturlig finner hull å legge egg. Dette er en uglekasse, bygget for kattugle. Det kom ingen ugle i den, den hang nok for tett på husene og veien. Men det er jo også litt pynt i det? Denne kassen henger nå i skoleskogen på Apeltun skole.
Fuglekaser tiltrekker seg liv. Ikke bare fugler, men gjerne nabokatter også...
Kjøttmeis på vei inn i kassen.
Kjøttmeisunger i kassen, sannsynligvis under en uke gamle.
Det er jammen godt at fuglene kan fly!
Lillemor var ivrig på å vanne, og hadde som oppgave å vanne alle krukkene mens jeg vannet plen og bed.
Solsikker er billige og kan bli store og flotte. Denne har ikke fått noe kunstgjødsel av noe slag, bare litt brenneslevann. Du bør ha litt brennesle, den er nyttig på mange måter. Kan spises (jernholdig suppe), brukes av insekter (neslesommerfugl-larver) og er verdens beste gjødsel. Legg plantene i vann et par dager, og hell det svarte vannet over plantene dine. Superbra! (Men jeg står på knærne på dette bildet altså...)
Inne i den gulbrune blomsten sitter solsikkefrøene. Disse kan du pelle ut og tørke til neste år, eller du kan tørke hele blomsterhodet og henge det opp til fuglene til vinteren. Under foringsplassen dukker det opp nye solsikkespirer neste vår...
Dette har vært min "bakhage" i alle år, selv om den ligger foran huset og helt inntil veien. Naboen hadde et digert furutre på sin halvdel av denne buen, derfor ville jeg aldri få bort alt ugresset uansett hva jeg prøvde. Her tippet jeg mitt eget ugress, og brente bål om våren.
Her har jeg spadd opp et par kvardratmeter og sådd litt salat og noen gulerøtter. Det ble ikke så god avling, siden jorden var ganske utarmet av ugresset - men det smakte i hvert fall godt. Ellers bør en kjøkkenhage inneholde rabarbra, gressløk, rips, solbær, bringebær, epler og jordbær.
Bruk hagen din om kvelden også. Hvorfor sitte inne eller på terrassen når det er så fint nede i hagen? Kanskje du får ugle på besøk, det har jeg fått et par ganger. Pinnsvinet kommer, flaggermusene... Nydelig!
...og brunsneglene. Men så lenge du ikke prøver å dyrke frem mesterblomster eller grønnsaker for salg, så er de jo en del av balansen i naturen. Omtrent som løvetannen. Unngå de plantene de spiser først (Tagets, kanskje pga lukten?), og skill ut kjøkkenplantene dine i drivhus, krukker eller andre sneglefrie soner. Og så lar du livet få gå sin gang i resten av hagen.
